Her kan du sjå liste over sitat per månad. Klikk på månadsnamn over for å syne lista, eller søk gjennom sitat:
Dato | Sitat | Kommentar / Lagt inn av |
---|---|---|
1. juli (tirsdag) | Og ofte Tiden er lagt i en enkelts Hånd, og med sin Evighed er han for Øieblikket da ansvarlig. | Fra dramaet "Barnemordersken" Kristin Lyhmann |
2. juli (onsdag) | Søg dybt ind i Norriges ensomme Dale: der lytter dit Fædreland til din Tale. De blaanende Aaser, som svindende jage hverandre i Fjernet, dit Qvæde gjentage | Fra "Vinægers Fjeldeventyr" Kristin Lyhmann |
3. juli (torsdag) | Hvorhelst man flere er end To man meget sjeldent kan forlikes. Der trettes må og der skal skrikes. Ja mellom gifte vil man finne, at selv det lille tall av to er nok til endskab på all ro | Fra diktet "Stigen" http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2062.html Liv Cecilie Birkeland |
4. juli (fredag) | Ved siden av blåner akasiesvalt blant hine pauluner et luft-tempel hvalt, der Washington hviler, men årlig han på Amerika spiler det julihvelv blå. | Sitatet er frå diktet "Norges frihetsdag" der han ikkje berre skriv om 17. mai, men og om mange andre nasjonaldagar. Han skriv at dagane venter i himmelen på å "dale ned" over jorda, og frihetsdagane lyser spesielt vakkert der oppe. Verset som er sitert er om USA sin nasjonaldag, 4. juli. Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
5. juli (lørdag) | Ad hva jeg vil fortelle Vil lærde doktor le. De folk i månen månen Og intet annet se. | ANDEN NAT PAA HOSPITALET http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3138.html Karen Høie |
6. juli (søndag) | Glem ei, du er Støv! Glem ei, du er mere end Støv! At Solerne ere dig Vei til dit Hjem, de hviftende Stjerner din Hjemstavns Løv, ei glem! | 6. juli 1830 utkom Wergelands kosmologiske dikt "Skabelsen, Menneske og Messias." Sitatet er hentet derfra. DGM |
7. juli (mandag) | På grensen mellom liv og død vi møttes førstegang: på siste stripe sne, der fløt, en bleknen lik, på vang: på siste blink av is, det blå: på første smil av grønt, hvorpå en lærke gjør sin sang. | Til Sylvan - Eit av Wergeland sine dikt til botanikar og professor Mathias Numsen Blütt. Han etablerte Botanisk museum i Oslo, gav Wergeland privatundervisning i botanikk og må ha vori ein god ven etter diktet å døme. HRMS http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2015.html Matja Dise M. Steen |
8. juli (tirsdag) | Kom Ludvig Daae, min svorne Jeg ber deg, kom, min venn! Av tusene forlorne Vi har en stund igjen. | Fra FORDUMS-VENNER BALLADE (HENR. WERCELAND TIL LUDVIG DAA) http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3006.html Karen Høie |
9. juli (onsdag) | Nu siste reis meg forestår Avsted til himlen farten går. Sing sailor, oh! Det flagg du toner fra din stavn Må være rent, med herrens navn. | Fra SIDSTE REIS SJØMANDS-VISE http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3127.html Karen Høie |
10. juli (torsdag) | Nu, da jeg neppe har to Pægle Blod, nu er jeg vakker og nu er jeg god, nu, da jeg blegner, Byster man gjør og Portrætter man tegner | Lett sjølv-ironisk notat frå dødsleiet, referert i "Hasselnødder". Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
11. juli (fredag) | Frykt ei for djevlens korsar Du går ham ganskle sikkert klar. Sing sailor, oh! Han entrer hule skurke kun Dem borer han i dypen grunn. | Fra SIDSTE REIS SJØMANDS-VISE http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3127.html Karen Høie |
12. juli (lørdag) | Gyldenlakk, før du din glands har tapt, da er jeg det hvorav alt er skapt; ja før du mister din krones guld, da er jeg muld. | "Til min Gyldenlak" er nok det mest kjende av dikta Wergeland skreiv på dødsleiet. Han hadde eit langvarig og særs produktivt sjukeleie før han døde den 12. juli 1845. Heile diktet er her: http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3141.html Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
13. juli (søndag) | Min sjel har slått sine vinger sammen. Den kneler, liksom i et tilhyllet kapell. | Fra "Den smukke familie" http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3142.html - "Til min Gyldenlak", som er det mest kjende diktet frå dødsleiet, var det NEST-siste diktet Henrik skreiv. Sitatet i dag er frå det aller siste frittståande diktet - ein vakker og mystisk fantasi over døden og tilværet etterpå. Dei gamle spørsmåla om det er liv etter døden og om vi kan ha med oss ting dit får eit originalt og ekte wergelandsk svar - bruk lenka over for å sjå resten av diktet. --HRMS Karen Høie |
14. juli (mandag) | Opp frankerfolk! Opp heltestammen! Sin arm gjenåpnet frihed har. Man bød: "vord Trelle Allesammen!" "Nei; Krigere!" lød Alles Svar. | 14. juli er datoen for stormen mot Bastillen under den franske revolusjonen i 1789, og fransk nasjonaldag. Wergeland gløda for ideala bak den franske revolusjonen. Sitatet er frå "Pariser-hymnen", ei av tekstene som hyller revolusjonen og dei revolusjonære. http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI1/WI1060.html Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
15. juli (tirsdag) | Av mat i munn vår kropp en stund tar til; men ånden vokser kun av tankens fine ild. | Frå LEVNETS- OG VELFÆRDS-VIISDOM del 4 http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WIV1/WIV1012.html Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
16. juli (onsdag) | Af Akelejens Emaljeskaaler jeg drypper Balsom i Nagets hule forbidte Tænder. | Fra farsen "Lyv ikke eller Dompapen" Kristin Lyhmann |
17. juli (torsdag) | Engang hist i det Blaa for mig og kjærligt Vindu aabner sig, naar Dagen er for kold mig bleven, om Sne ei er paa Issen dreven Og der,derbag da blommer vel en Rosenknop af Lys og Sjel. Fordi min første jeg dig skjænker, tillader Gud jeg did mig sænker. | Fra "Den første Sommerfugl", de to siste strofene. Henrik Wergeland ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund 17. juli 1845. Diktet er skrevet i mai 1837, og viser at han ikke trodde han kom til å bli gammel. http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2059.html DGM |
18. juli (fredag) | Er ikke alt gammelt godt? Just hvad var godt for vore Fædre bør vi have endnu bedre. Min Tipoldefar og Pontoppidan sig passed nok bedre end Jeg og Han. | Normandens Katechisme - som vanleg uttrykker Henrik optimisme og tru på framskrittet. Er alt det gamle godt? Nei, det vi har i dag BØR vera betre enn det vi hadde før! Og Pontoppidan sin pietisme passa betre til tippoldefar si tid enn til i dag. (Om Pontoppidan, sjå: http://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Pontoppidan ) -- HRMS Irmelin Sander |
19. juli (lørdag) | Hurra! det knalder! Satans Rabalder! Hurra, Minerer! du vinder tilsidst. Thi, mens vi synge muntre i Klynge, sprænge vi Bjerget ved Magt og ved List | Fra "Steinbrytervisen" Kristin Lyhmann |
20. juli (søndag) | HW om hasselbusken: Thi Busken i Stene har tvundet sin Rod; lært Ømhed af Nød, lært dele sit Brød, og fyldt sine Grene med Kjærligheds Blod | 20. juli 1845, dvs. 8 dager etter at Henrik Wergeland døde, kom hans livsskisser "Hassel-nødder" ut. De ble skrevet på dødsleiet, eller som han sier, de er "plukkede af min henvisnende Livs-Busk". Innholdet spenner fra dypt alvor til galgenhumor og ironi. Henrik og Siful (dikterens koboltaktige halvbror eller alter ego) boltrer seg gjennom gjennom disse i alt 48 "Hassel-nøtter". Noe for nøtteknekkere? DGM |
21. juli (mandag) | Der bor ei glede i de tause lunde; der må den klare måltrost slå. Og folket lever først på skalders munde; dets tanker må sitt mæle få. | Fra diktet "For den norske Literatur" http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2158.html Liv Cecilie Birkeland |
22. juli (tirsdag) | Uskyldighet og ømhet just søkte seg et hjem. Hell deg, min nye hytte, at du behaget dem! | Fra diktet "Omen accipio" (Jeg mottar et tegn) http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2187.html Kristin Lyhmann |
23. juli (onsdag) | Ved den mann hefter der den feil at der skal hefte en feil ved ham! | Fra farcen "De sidste kloge paa Terranova" Kristin Lyhmann |
24. juli (torsdag) | Sky alle drillerier og tretter om trossaker med fremmede religioners bekjennere. | Eg meiner at Muhammedteikningane er eit produkt av at vi ikkje respekterer vår eigen religion. Hovud-drivkrafta i all religiøs toleranse er jo nettopp kjærleiken til sin eigen religion. Når vi så har komi i vane med å rakke ned på den, blir det ei naturleg følgje å føre dette vidare. Bodordet om å elske nesten som seg sjølv, har i praksis blitt til at vi skal håne nesten slik vi håner oss sjølv. Lat oss heller følgje Wergelands råd - - - http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WIV6/WIV6075.html Johanne Louise Groven Michaelsen |
25. juli (fredag) | At alle vel du ville her Den last i pris i himlen er Sing sailor, oh! | Fra SIDSTE REIS SJØMANDS-VISE http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI3/WI3127.html Karen Høie |
26. juli (lørdag) | Men, hvo skjelner mellem disse Ædelstenes Værd tilvisse? Se! O se! det Solen gjør! Ser I? lige klart de straale, hver med deres Brudds Kulør, Himmelbilledet igjen | Fra diktet "Kvinderne paa Kirkegaarden" i samlingen "Jødinden Kristin Lyhmann |
27. juli (søndag) | Gjeit, der trives jo meer man bander dig! Løvetand, der voxer jo meer du trædes under Fødder, værer mine Symboler! | Fra "Hasselnødder". Utropet avslutter beskrivelsen av Campbellerslaget i Christiania Theater 28. januar 1838 Kristin Lyhmann |
28. juli (mandag) | God natt, god natt! Kryp under ditt dekken, med nelliker stukket, med roser besatt, med sølvhvite blader fra bringebærhekken! Imorgen igjen, hvis Gud så vil, vekkes du opp av fuglenes spill. | Jeg er usikker hvilket verk det er hentet fra. Jeg er heller ikke helt sikker på om Wergeland har skrevet det selv eller oversatt det fra tysk. HWL Wergeland har gjendiktet det fra "Des Knaben Wunderhorn". Linjen om bringebærbladene, er original fra Wergelands hånd. Publisert i "Vinterblommer i Barnekammeret". Hilsen DGM Håkon Wium Lie |
29. juli (tirsdag) | Og frekke øyne skar det slør igjennom tidlig, som den stakkars pikes fattigdom av gyldne drømme bar. | Henta frå anti-prostitusjonsdiktet "Pigen paa anatomikammeret". Tidsskrift for den norske legeforening har ein lesverdig artikkel om Wergeland som medisin-student og bakgrunnen for dette diktet her: http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1709443 Hallvord Reiar Michaelsen Steen |
30. juli (onsdag) | Ak, du gode Gud og Taalmodighed, hvor Folk holdes for Nar af en Nar! | Fra farsen "Om Smag og Behag man ikke disputere" Kristin Lyhmann |
31. juli (torsdag) | Din Puls har banket min imod. Forente var vi Blod i Blod. Det var i få Sekunder bare. Ei lenger Salighed kan vare. Hvor mildt din bløde Åre slog! Men min i høye Bølger jog. Nær med sin Purpurstrøm den fulde besprengt ditt Jomfrubelte skulde. Så ømt og fast ei Ånder to kan sine Vinger sammensnoe, så flyder Flamme ei i Flammen som vore Hender hvilte sammen. | Utdrag av det kjende diktet "DET FØRSTE HAANDTRYK". http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI2/WI2089.html Hallvord Reiar Michaelsen Steen |